ERM–guiden
Praktisk Enterprise Risk Management(ERM)

Guide A – Bakgrunn, behov, ERM-systemet
– og prosesser

Vår ERM-modell/ Vårt ERM-system/ Vårt ERM-rammeverk i tråd med ISO 31000:2009 Risk Management – Principles and Guidelines
Modul A7 Den sykliske kjerneprosessen/ERM-kjerneprosessen

ENHET A7.4 Evaluering og prioritering:
viser at formålet med evalueringen av muligheter/trusler i første rekke er å skaffe oss best mulig oversikt over den enkelte trussels/mulighets innvirkning (dvs. risikonivået= sannsynlighet x konsekvens) på de ulike målsetninger organisasjonen har definert under etableringen av kontekst (strategi og policy).
Videre diskuteres ALARP-modellen og GPAP-modellen. |
Formålet med evalueringen av muligheter/trusler er i første rekke å skaffe oss best mulig oversikt over den enkelte risikos/mulighets innvirkning på de ulike målsetninger organisasjon-en har definert under etableringen av kontekst (strategi og policy). Spesielt gjelder dette:
- Bestemme om en risiko kan aksepteres, eller krever
øyeblikkelig handling.
- Prioritere de identifiserte mulighetene/truslene for å tildele begrensede ressurser til nøkkelrisikoene, -mulighetene.
- Identifisere potensiell akkumulering på forskjellige organisasjonsenheter.
|
Evalueringen skal generelt i stor grad kunne utføres uten detaljkunnskaper om den enkelte oppside/nedside risiko. Detaljkunnskapene skal fortrinnsvis være lagt til grunn i den forutgående analysen, og således være innebygd i underlagene til evalueringen. Gjennomføres kjerneprosessen i en ”workshop”, forutsetter dette en ”samling” og konsolidering av all informasjon fra risikorapportørene/deltakerne i ”workshopen” forut for evalueringen.

Figur A7-7 Evalueringen bygger ofte på flere enkeltindividers identifisering, kvantifisering og analyse.
A7.4.1 ALARP-modellen – nedsiden av risiko(trussel)
Den grunnleggende oppgaven under evalueringen er med andre ord å vurdere de funn vi har gjort under identifikasjon, kvantifisering, og analyse av en oppside/ nedside risiko opp mot eksterne, eller interne føringer. Herunder selvfølgelig også de føringene vi har lagt under kontekst.
I sin enkleste form vil en evaluering kun skille en risiko, som krever tiltak fra en annen som ikke krever det. Dette ville være behagelig ukomplisert, men vi vil likevel sitte igjen med en rekke spørsmål som ”hva slags tiltak” og ”hvor mye er det verd å satse på disse tiltakene og lignende eksempler. Evalueringen er i så måte ikke ferdigstilt.
En måte å visualiser dette på, er å benytte ALARP-modellen som beskriver risiko (nedsiden) i form av en trekant, der det horisontale plan (tre-
kantens bredde) illustrerer risikoens størrelse eller bekymringen for denne.

Figur A7-8A ALARP-modellen.
Modellen bygger på antagelsen om at det til enhver risiko (nedsiden) finnes en grense for hvor mye innsats det er verdt å sette inn som tiltak mot en risiko, før ulempene ved tiltakene overskrider en eventuell gevinst. Teorien er altså at risikoen (nedsiden) skal være så lav som praktisk mulig (As Low As Reasonable Practicable). Likeledes vil det finnes en grense for hvor stor risikoen (nedsiden) kan aksepters å bli, før det vil være fornuftig å iverksette ekstraordinære tiltak.
Mellom disse grensene ligger ALARP toleransesonen som definerer området for ordinære tiltak mot risiko.
- Generelt akseptabel sone: Denne sonen definerer små og mindre vesentlige risikoer. Tiltakene som innføres for å redusere risikoene i denne sonen kan ha begrenset virkning og hensiktsmessigheten bør derfor vurderes løpende. Sonen grenser i øvre kant mot de risikomålsettinger organisasjonen har satt seg i sine strategier og mål
- ALARP-toleransesonen: Definerer de risikoene vi må forsøke å begrense med ordinære tiltak og virkemidler stilt til rådighet under kontekst. Denne sonen er igjen delt i en øvre og en nedre sone. Risikoene i den øvre sone skal ubetinget begrenses med ordinære tiltak og grenser i overkant mot risikoer som ikke kan tolereres. Risikoene i den nedre sonen som grenser mot den generelt akseptable sonen, skal kun være gjenstand for ytterligere tiltak dersom gevinsten ved disse tiltakene overskrider innsatsen.
- Ikke tolerert sone: Risikoene i denne sonen kaller på det beste av hva vi har av ressurser, og bør påkalle oppmerksomhet fra organisasjonens øverste organer. Sonen avgrenses i nedre kant av toleransegrensen (”smerte-grensen” eller ”krisegrensen”).
|
ALARP-modellen forteller oss således noe om hvor ”tunge vi skal være på gasspedalen” i forhold til bruk av virkemidler. Tankegangen kan imidlertid overføres til risikomatrisen som kan gi oss ytterligere informasjon.
Ved å benytte risikomatrisen og å tallfeste definerte ”toleranse-, terskelverdier” (i henhold til teorien i ALARP-modellen) i risikopolicyen, får vi god hjelp til prioritering og å tydeliggjøre de viktigste risikoene. Vi får med andre ord flere styringssignaler enn ALARP-modellen gir alene.
A7.4.2 GPAP-modellen – oppsiden av risikoen
Denne modellen er videreutviklet fra ALARP-modellen – nedsiden av risiko (trussel), til å håndtere og prioritere oppsiden av risiko (mulighet).
En måte å visualiser dette på, er å benytte GPAP-modellen som beskriver oppsiden av en risiko (mulighet) i form av en trekant, der det horisontale plan (trekantens bredde) illustrerer mulighetens størrelse eller potensial for denne.

Figur A7-8B ALARP-modellen.
Modellen bygger på antagelsen om at det til enhver risiko (oppside/mulighet) finnes en grense for hvor mye innsats det er verdt å sette inn som tiltak for muligheten, før ulempene ved tiltakene overskrider gevinsten. Teorien er altså at risikoen (oppsiden) skal ha så høyt potensial som praktisk mulig (Greatest Potential As Possible). Likeledes vil det finnes en grense for hvor lav risikoen (oppsiden/muligheten) kan aksepters å være, før det vil være fornuftig å iverksette ekstraordinære tiltak.
Mellom disse grensene ligger GPAP toleransesonen som definerer området for ordinære tiltak.
- Lite potensiale sone: Innsatsen står ikke i forhold til muligheter. Andre muligheter bør vurderes. Denne sonen definerer små og mindre vesentlige muligheter. Tiltakene som innføres for å forfølge mulighetene i denne sonen kan ha begrenset virkning og hensiktsmessigheten bør derfor vurderes løpende. Sonen grenser i øvre kant mot de målsettinger organisasjonen har satt seg i sine strategier og mål.
- GPAP- toleransesonen: Definerer de risikoene (oppsiden/mulighetene) vi må forsøke å stimulere med ordinære tiltak og virkemidler stilt til rådighet under kontekst. Denne sonen er igjen delt i en øvre og en nedre sone. Risikoene )oppsiden/mulighetene) i den øvre sone skal ubetinget stimuleres med ordinære tiltak og grenser i overkant mot risikoer (oppsiden/muligheter) som kan tolereres. Risikoene (oppsiden(nedsiden) i den nedre sonen som grenser mot den lite potensiale sonen, skal kun være gjenstand for ytterligere tiltak dersom gevinsten ved disse tiltakene overskrider innsatsen.
- Stort potensiale sone: Risikoene(oppsiden/mulighetene) i denne sonen kaller på det beste av hva vi har av ressurser, og bør påkalle oppmerksomhet fra organisasjonens øverste organer i å med at de både handler om muligheter på kort og lang sikt som kan ha meget stor inntjeningspotensial for organisasjonen.
|
GPAP-modellen forteller oss således noe om hvor ”tunge vi skal være på gasspedalen” i forhold til bruk av virkemidler for å forfølge muligheter. Tankegangen kan imidlertid overføres til mulighetsmatrisen som kan gi oss ytterligere informasjon.
Ved å benytte mulighetsmatrisen og å tallfeste definerte ”toleranse-, terskelverdier” (i henhold til teorien i GPAP-modellen) i organisasjons risikopolicy (oppsiden/muligheten), får vi god hjelp til prioritering og å tydeliggjøre de viktigste oppside risikoene. Vi får med andre ord flere styringssignaler enn GPAP-modellen gir alene.
A7.4.3 Analyse av risiko etter tiltak
Etter å ha brakt dagens situasjon på det rene, er neste ledd i evalueringen å estimere sannsynlighet og konsekvens av den enkelte risiko etter at det foreslåtte tiltak er fullstendig iverksatt. Vi får da både et tallmessig og visuelt uttrykk av i hvilken grad de foreslåtte tiltak er forventet å være tilstrekkelige, og dermed bidrar til at organisasjonen når sine målsetninger. Skulle vi komme til det motsatte, at ”residualrisikoen” (risiko etter tiltak) fortsatt er for høy, må vi søke ytterligere tiltak.

Figur A7-9 Eksempel på visualisering av konsekvenser av tiltak mot risiko.
Siden ERM-kjerneprosessen er en syklisk prosess vil ofte risikoene være kjent fra tidligere sykluser og mulige tiltak være foreslått. Syklusen må derfor også omfatte en analyse av disse og nye foreslåtte tiltak. Formålet med en slik evaluering er så langt mulig å kunne konkludere med i hvilken grad foreslåtte tiltak vil kunne være i stand til å redusere risikoen innen aktuell tidshorisont, eller allerede er i ferd med å gjøre dette. Er vi med andre ord i ferd med å få kontroll med risikoen?
A7.4.4 Å evaluere muligheter/trusler
“Risk evaluation involves comparing the level of risk found during the analysis process with previously established risk criteria. Risk analysis and the criteria against which risks are compared in risk evaluation should be considered on the same basis. Thus qualitative evaluation involves comparison of a qualitative level of risk against qualitative criteria, and quantitative evaluation involves comparison of numerical levels of risk against criteria which may be expressed as a specific number, such as fatality, frequency or monetary value. The output of a risk evaluation is a prioritised list of risks for further action.”Source: AS/NZSFritt oversatt der mulighetene også er tatt med«Evaluering av muligheter/trusler innebærer å sammenligne nivået på muligheter/trusler funnet under analyseprosessen med tidligere etablert kriterier for oppside/nedside risikoer. Analyse og kriterier som muligheter/ trusler blir sammenlignet mot i evalueringen bør vurderes på samme grunnlag. Dermed vil en kvalitativ evaluering innebære sammenligning av en kvalitativ oppside/nedside risiko mot kvalitative kriterier, og kvantitativ evaluering involverer sammenligning av numeriske nivåer av oppside/ nedside risiko mot kriterier som kan uttrykkes som et spesifikt nummer, slik som dødsfall, frekvens eller pengeverdien. Resultatet av en evaluering av risiko er en prioritert liste over muligheter/trusler for videre oppfølging. «Kilde: AS/NZS |
A7.4.5 Sjekkliste evaluering
Viktige spørsmål ved evaluering og prioritering av oppside/nedside risiko:
- Har følgende interessegrupper blitt involvert når organisasjonen står ovenfor å evaluere muligheter/trusler?
– Kunde
– Leverandør.
– Bransje.
-Ansatt
– Finansielle institusjoner.
– Andre (spesifiser).
- Finner organisasjonen det vanskelig å prioritere sine viktigste muligheter/trusler?
- Hersker det enighet om nivået på evalueringsanalysene som kreves for å støtte opp om beslutningsprosessen?
- Er det en korrelasjon mellom tidsbruken, anstrengelser og kostnader brukt på å identifisere, analysere og evaluere oppside/nedside risikoer til vanskelighetene med å ta beslutninger, og finansieringen av tiltak?
- Er nivået på evalueringsanalysene, der det er mulig, i overensstemmelse med nivået på risikoer? F.eks. blir ofte detaljerte vurderinger av sannsynligheter gjennomført for trusler som en vet har liten eller ingen innvirkning.
- Blir det tatt en konsekvent tilnærming for å vurdere potensiell konsekvens og sannsynlighet?
- Er det god forståelse om relasjonen mellom potensiell konsekvens og sannsynlighet for at muligheten/trusselen inntreffer?
- Er den informasjonen om muligheter/trusler som kreves kommunisert effektivt for å støtte opp om den nødvendige beslutningsprosessen på en tidsmessig og kostnadseffektiv måte?
- Er det en klar forståelse av forskjellen mellom et problem i håndteringsprosessen og vurderingsprosessen (identifisering, analysering og evaluering) og sikring av en fornuftig måte å transferere fra den ene til den andre?
- Er det en forståelse og forpliktelse angående nivået for akseptabel risiko, dvs. risikotoleranse og villighet til å ta på seg risiko, og egnetheten til å kommunisere dette? Reflekterer dette potensielle fordeler?
- Har organisasjon tilstrekkelig kunnskap, og besitter den de nødvendige ferdigheter for å gjennomføre de nødvendige evalueringsanalyser som er aktuelle?
- Har det vært fokusert ekstra på muligheter/trusler pga. kommersielle, politiske eller individuelle grunner?
- Hersker det tilstrekkelig forpliktelse på alle nivåer til prosessen med å evaluere og prioritere mulighetene/truslene?
- Er prosessen med å evaluere og prioritere mulighetene/truslene fleksible nok til å være i stand til å respondere på hurtige forandringer? F.eks. IT løsninger som utvikles for raskt og som ikke er modne.
- Er oppside/nedside risiko prioritert etter viktighet, og konsensus oppnådd i en workshop?
- Hvis dette er tilfelle, er det tatt hensyn til:
– Sannsynligheten for å inntreffe?
– Konsekvensene hvis hendelsen inntreffer?
– ”Timing” virkning (umiddelbart, på mellomlang eller lengre sikt)?
– Potensiell verdi (pengemessig eller ikke pengemessig)?
– (Alt dette bør vurderes før tiltak settes inn.)
- Har samarbeidspartnere/interessegrupper blitt involvert for å kommentere listen?
- Har organisasjonen prioritert sine viktigste oppside/nedside risikoer på strategisk nivå?
- Prioriterer og måler organisasjonen sine oppside/nedside risikoer mht:
- Finansiell konsekvens.
- Konsekvens på image og rykte.
- Sannsynlighet for å inntreffe.
- Oppnåelse av målsettinger.
|
ERM- guidene A og B


Kursguidene kan bestilles fra www.RisikoLedelse.com
eller e-mail: ja-vig@online.no
PRIS:
Guide A: Kr. 430
322 rikt illustrerte A4-sider,
hvorav 57 siders vedlegg |
Guide B: Kr. 480
258 rikt illustrerte A4-sider ,
hvorav 152 siders vedlegg |
Bakgrunn, behov, ERM-systemet og – prosesser
FORORD iv
ERM- HÅNDBØKENES HENSIKT OG MÅLGRUPPE v
HVA ER FORSKJELLEN PÅ RISIKOLEDELSE OG RISIKOSTYRING? vi
DEN NYE ISO 31000:2009 STANDARDEN ix
ORGANISERING AV ERM-HÅNDBØKENE xii
1. RISIKO 6
1.1. HVA MENER VI MED RISIKO? 7
1.2. NOEN DEFINISJONER AV RISIKO OG MULIGHET 8
1.3. DISKUSJONEN OM OPPSIDEN OG NEDSIDEN AV RISIKO 9
1.4. HVORFOR ER OPPSIDE/NEDSIDE RISIKO INTERESSANT? 11
1.5. HVA SKAPER OPPSIDE/NEDSIDE RISIKO? –RISIKODRIVERE 12
1.6. SJEKKLISTE FOR Å IDENTIFISERE MULIGHETER/TRUSLER 13
1.7. OPPSIDE/NEDSIDE RISIKO I FORANDRING 14
1.7.1. UTFORDRINGEN MED Å FORBEDRE EVNEN TIL Å HÅNDTERE
TRUSLER/ MULIGHETER 15
1.7.2. FORBEDRET KAPASITET FOR STYRING OG HÅNDTERING AV
OPPSIDE/ NEDSIDE RISIKO 16
1.7.3. BESLUTNINGSPROSESSER, STYRING OG – HÅNDTERING AV
OPPSIDE/ NEDSIDE RISIKO 16
1.7.4. HÅNDTERING AV USIKKERHET, NOEN BETRAKTNINGER 17
1.7.5 ORGANISASJONSMESSIG AVKLARING FOR ORGANISASJONSENHETENE 18
1.8 ERM-KULTUREN 19
1.8.1 ERM-KULTUR, KOMMUNIKASJON OG OPPFØLGING I ORGANISASJONEN 20
1.8.2 BETYDNINGEN AV ET ”STAMMESPRÅK” 20
1.8.3 BETYDNINGEN AV ”BELØNNING OG STRAFF” 21
1.8.4 OPPBYGGINGEN AV EN ERM-KULTUR 22
1.8.5 VIKTIGE FAKTORER OG PROSESSER FOR EN EFFEKTIV ERM-KULTUR 22
1.8.6 TA BESLUTNINGER – BESLUTNINGSPROSESSEN 24
1.8.7 RISIKOVILJE OG RISIKOAPPETITT 25
1.8.8 RISIKOTOLERANSE 27
1.9 SJEKKLISTE OG RELEVANTE SPØRSMÅL FOR MULIGHETER /TRUSLER 29
1.10 OPPSUMMERING 30
2. ENTERPRISE RISK MANAGEMENT – ERM 33
2.1 RM VERSUS ERM 34
2.1.1 KATEGORIER MULIGHETER/TRUSLER 34
2.1.2 STRATEGISK INTEGRASJON 35
2.1.3 PRESTASJONSMÅLINGER 35
2.1.4 ORGANISASJONSMESSIGE STRUKTURER 35
2.2 HVA ER ERM? 36
2.3 HVORFOR TRENGER VI ERM? 40
2.3.1 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) 40
2.3.2 PLANLEGGING OG ORGANISERING 41
2.3.3 LØPENDE VURDERING AV OPPSIDE/NEDSIDE RISIKO 41
2.3.4 UTVIKLINGEN AV RM OG ERM 41
2.3.5 INTERNREVISJONSPLANER 42
2.3.6 KULTURELL TILPASNING 42
2.3.7 ANDRE GRUNNER 42
2.4 ERM STYRKER EVNEN TIL 43
2.5 HVORFOR IMPLEMENTERE ERM, VERDIEN AV ERM? 44
2.6 ERM – NØKKELDRIVKREFTER OG TRENDER 45
2.7 ERM OG CORPORATE GOVERNANCE (VIRKSOMHETSSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE) 47
2.7.1 INNLEMMING AV ERM I CORPORATE GOVERNANCE 48
2.7.2 HVA ER GOD CORPORATE GOVERNANCE? 51
2.7.3 NØKKELFAKTORER FOR SUKSESS ELLER FIASKO 52
2.7.4 ERM ER ET SENTRALT ELEMENT I CORPORATE GOVERNANCE (VIRKSOMHETS-
OG EIERSTYRING) 53
2.7.5 KNYTTE SAMMEN CORPORATE GOVERNANCE, ERM OG INTERNE KONTROLLER 54
2.8 VISJONER, MÅL, STRATEGIER OG ERM 55
2.9 FASTLEGGELSE AV MÅL 56
2.9.1 ORGANISASJONENS MÅL KAN HENFØRES TIL FEM KATEGORIER. 56
2.10 MÅLSETTINGEN MED ERM-SYSTEMET/-RAMMEVERKET 57
2.11 KRITISKE SUKSESSFAKTORER 58
2.12 FORDELENE VED ERM 60
2.13 KOMMUNIKASJON OG KONSULTASJON OG ERM 62
2.13.1 VIKTIGHETEN AV RISIKOEIERSKAP HOS INTERNE INTERESSENTER 63
2.13.2 HVORFOR ER RISIKOEIERSKAP ESSENSIELT/VIKTIG FOR Å ØKE ERM-PROGRAMMETS (-PLANENS) SJANSE TIL Å LYKKES? 64
2.13.3 DEFINERE INTERNE INTERESSENTER SOM RISIKOEIERE 65
2.13.4 ROLLEN TIL RISIKOKOORDINATOREN (CHIEF RISK OFFICER) OVERFOR
INTERNE INTERESSENTER SOM RISIKOEIERE 66
2.13.5 KOMMUNIKASJON MED INTERESSENTENE 67
2.13.6 VIKTIGHETEN AV RISIKOEIERSKAP HOS EKSTERNE INTERESSENTER 70
2.14 ERM-MISTAK 73
2.15 GENERELL SJEKKLISTE FOR LEDELSEN 74
2.16 OPPSUMMERING 76
3 ORGANISASJONEN OG BEHOVET FOR ERM 81
3.1 KOMMERSIELT DREVNE KRAV 82
3.1.1 FINANSKRISEN KUNNE VÆRT UNNGÅTT 82
3.1.2 TILGANG TIL KAPITAL FRA AKSJEMARKEDET 84
3.1.3 TILGANG TIL KAPITAL FRA BANKER OG FINANSINSTITUSJONER-BASEL II 85
3.1.4 AKTUELL REGULERING OG TILSYN 90
3.1.5 BASEL III – NYE KAPITAL- OG LIKVIDITETSSTANDARDER FOR BANKENE 92
3.1.6 SOLVENCY II 94
3.1.7 HVORDAN ERM MØTER RATINGBYRÅENES KRAV 95
3.2 JURIDISK DREVNE KRAV 99
3.2.1 JURIDISKE KRAV, – USA, – ”THE SARBANES-OXLEY ACT” 100
3.2.2 JURIDISKE KRAV, – TYSKLAND, – ”KONTRAG” 102
3.2.3 JURIDISKE KRAV, – NORGE 103
3.3 OPPSUMMERING 110
4 SYSTEM OG PROSESSER 115
4.1 ERM-SYSTEMET (-RAMMEVERKET) 115
4.2 VÅRT ERM- SYSTEM(-RAMMEVERK) 117
4.3 ERM-PROSESSEN OG ORM-PROSESSER 119
4.4 OPPSUMMERING 121
5 BEDRIFTSMILJØET 123
5.1 FORMALISERING OG DOKUMENTASJON 123
5.2 SAMMENHENGEN MELLOM ERM OG ORGANISASJONENS VISJONER, MÅL OG STRATEGIER 125
5.3 ERM OG STRATEGISK PLANLEGGING 128
5.3.1 STRATEGISK UTVIKLINGSPROSESS OG TYPER PÅ FORRETNINGS-STRATEGIER 128
5.3.2 UTVIKLE ERM-MÅL TILPASSET STRATEGISKE MÅL 132
5.3.3 SJEKKLISTE OG SPØRSMÅL FOR ERM OG STRATEGI 138
5.4 ERM-KULTUREN 139
5.4.1 INTEGRITET OG ETISKE VERDIER 140
5.4.2 INCENTIV – OG BONUSORDNINGER, – TRUSLER MOT INTEGRITET OG ETISKE VERDIER 140
5.4.3 NEGATIVE KONSEKVENSER AV INCENTIV- OG BONUSORDNINGER 141
5.4.4 PENSJONSORDNINGER OG FALLSKJERMER 141
5.4.5 AKSJE- OG OPSJONSORDNINGER 142
5.4.6 ”WHISTLE BLOWER” ELLER ”BRØNNPISSER” 143
5.4.7 SJEKKLISTE OG SPØRSMÅL TIL ERM-KULTUREN 143
5.5 HVEM ER ORGANISASJONENS INTERESSENTER OG HVA KREVER DE? 144
5.5.1 SENTRALE INTERESSENTER (NØKKELINTERESSENTER) 144
5.5.2 HVORDAN IMPLEMENTER ORGANISASJONEN STRATEGIER FOR Å MØTE
KRAVENE FRA INTERESSENTENE? 146
5.5.3 BESLUTNINGSPROSESSEN I ET ERM-SYSTEM 147
5.5.4 HVA ER SUKSESSFAKTORENE FOR Å LYKKES MED DISSE STRATEGIENE? 147
5.6 HVA ER SYNERGIENE OG FORSKJELLENE MELLOM ERM OG ANDRE INITIATIVER I ORGANISASJONEN 148
5.6.1 ERM OG “KVALITETSINITIATIVER» (F.EKS. SIX SIGMA, LEAN, TQM, ETC.) 148
5.6.2 ERM OG BALANCED SCORECARD 149
5.7 OPPSUMMERING 153
6. ETABLERING AV KONTEKST FOR ERM 156
6.1 GENERELT 158
6.1.1 MÅLSETTINGER OG MILJØ(KONTEKST) 159
6.1.2 ETABLERING AV DEN YTRE/EKSTERNE KONTEKSTEN 159
6.1.3 ETABLERING AV DEN INTERNE KONTEKSTEN 160
6.1.4 ETABLERE KONTEKSTEN FOR ERM-PROSESSEN 161
6.1.5 UTVIKLE OG DEFINERE KRITERIER FOR RISIKO 162
6.2 DEN STRATEGISKE PLANEN SOM DEL AV ERM-KONTEKST 163
6.2.1 HVILKEN STRATEGISK RETNING BEVEGER ORGANISASJONEN SEG IMOT? 163
6.2.2 IDENTIFISERE – OG PRIORITERE BAKENFORLIGGENDE BEHOV 164
6.2.3 DEFINERE KRAV FOR ERM-INITIATIV 164
6.3 KOMPONENTER I ERM-POLICYEN 165
6.4 INTERN INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON 166
6.4.1 HVORFOR RISIKOKATEGORISERING? 166
6.4.2 ANDRE KATEGORISERINGSMÅTER 169
6.4.3 KRAV TIL ERM-VERKTØY 171
6.4.4 RISIKOMATRISEN 172
6.4.5 GENERELLE KRAV TIL VERKTØY 172
6.4.6 VALG AV SKALA 173
6.5 ORGANISERING OG ANSVAR I ERM-SYSTEMET 175
6.5.1 FORANKRING AV ANSVAR 176
6.5.2 FØRSTELINJEFORSVARET 176
6.5.3 ANDRELINJEFORSVARET, – OPPGAVER OG ANSVAR TIL CORPORATE RISK MANAGEMENT 179
6.5.4 TREDJELINJEFORSVARET, – REVISJON OG TILSYN 181
6.5.5 GRENSEDRAGNING FOR EKSTERNREVISJON 184
6.5.6 LEDELSENS ROLLE OG ANSVAR 186
6.5.7 STYRETS ROLLE OG ANSVAR 187
6.5.8 FORMALISERING AV DATTERSELSKAPS ANSVAR 189
6.5.9 VALG AV ARBEIDSFORMER OG TEKNIKKER 189
6.5.10 HVORFOR WORKSHOP/ARBEIDSGRUPPER? 191
6.6 SJEKKLISTE ETABLERING AV KONTEKST 192
6.7 OPPSUMMERING 192
7 DEN SYKLISKE KJERNEPROSESSEN / ERM-KJERNEPROSESSEN 195
7.1 GENERELT OM KJERNEPROSESSEN 196
7.1.1 UNNGÅ ”SILING” AV RAPPORTØRER 197
7.1.2 INFORMASJONSKILDER 198
7.1.3 TIDSHORISONTENS BETYDNING FOR KJERNEPROSESSEN 199
7.1.4 KVANTITATIVE BEGREPER 199
7.1.5 RISIKOVURDERING (RISK ASSESMENT) – IDENTIFISERING, ANALYSE OG EVALUERING 200
7.2 IDENTIFISERING OG KVANTIFISERING 200
7.2.1 KATEGORISERINGSMODELLEN VIKTIG FOR IDENTIFISERINGEN 200
7.2.2 NØKKELSTRATEGIER FOR EFFEKTIV IDENTIFISERING AV MULIGHETER OG
TRUSLER 201
7.2.3 MULIGE METODER FOR Å IDENTIFISERE MULIGHETER/TRUSLER 202
7.2.4 MULIGE KILDER TIL MULIGHETER/TRUSLER 202
7.2.5 MULIGE OMRÅDER SOM KAN PÅVIRKES 203
7.2.6 SJEKKLISTE IDENTIFISERING OG KVANTIFISERING 203
7.3 ANALYSE 204
7.3.1 FASEFORSKYVNING AV PROSESSEN 205
7.3.2 ANALYSE AV DAGENS SITUASJON 205
7.3.3 MULIGE METODER FOR Å ANALYSERE MULIGHETER/TRUSLER 207
7.3.4 MULIGE KILDER TIL MULIGHETER/TRUSLER 209
7.3.5 SJEKKLISTE ANALYSERING 210
7.4 EVALUERING OG PRIORITERING 211
7.4.1 ALARP-MODELLEN – NEDSIDEN AV RISIKO(TRUSSEL) 211
7.4.2 GPAP-MODELLEN – OPPSIDEN AV RISIKOEN 213
7.4.3 ANALYSE AV RISIKO ETTER TILTAK 214
7.4.4 Å EVALUERE MULIGHETER/TRUSLER 214
7.4.5 SJEKKLISTE EVALUERING 215
7.5 TILTAK 216
7.5.1 VALG AV STRATEGI FOR MULIGE TILTAK 217
7.5.2 VURDERING AV MULIGE OG IVERKSATTE TILTAK, STATUS OG FORVENTET KONSEKVENS 220
7.5.3 FORBEREDE TILTAKSPLANER 221
7.5.4 IMPLEMENTERE TILTAKSPLANER 221
7.5.5 SJEKKLISTE TILTAK 221
7.6 RAPPORTERING OG DOKUMENTERING 222
7.6.1 EKSTERN RAPPORTERING 222
7.6.2 INTERN RAPPORTERING 222
7.6.3 HVORDAN KAN EN RAPPORT UTFORMES OG HVA BØR DEN INNEHOLDE? 223
7.6.4 RISIKO RAPPORTERINGSFREKVENS 226
7.6.5 ARKIVERING OG OPPBEVARING AV HISTORISKE RAPPORTER 227
7.6.6 FORBEREDE RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSPLANER 227
7.6.7 IMPLEMENTERE RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSPLANER 228
7.6.8 SJEKKLISTE FOR RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON 229
7.7 OPPSUMMERING 231
8 HÅNDTERING OG OVERVÅKNING AV RISIKO 234
8.1 IVERKSETTELSEN AV FORESLÅTTE TILTAK 235
8.1.1 FASTLEGGE EIERSKAP OG ANSVAR 235
8.1.2 GJENNOMFØRING AV TILTAK 235
8.2 MÅLING AV DEN ENKELTE RISIKO OG KONSEKVENSEN AV TILTAK PÅ KORT OG LANG SIKT 236
8.3 ROLLEN TIL CORPORATE GOVERNANCE OG COMPLIANCE I ERM 238
8.3.1 INTEGRERING AV ENTERPRISE RISK MANAGEMENT MED CORPORATE GOVERNANCE OG COMPLIANCE 238
8.3.2 ERM OG CORPRATE GOVERNANCE (VIRKSOMHETSSTYRING) 239
8.3.3 COMPLIANCE (ETTERLEVELSE AV KRAV) – SPØRSMÅL I ERM 242
8.3.4 ETISK OG SOSIALT ANSVAR I ENTERPRISE RISK MANAGEMENT 246
8.4 MULIGE METODER FOR OVERVÅKING AV MULIGHETER/TRUSLER 248
8.5 SJEKKLISTE FOR HÅNDTERING OG OVERVÅKING 248
8.6 OPPSUMMERING 249
9 ERM-SYSTEMEVALUERING OG GJENNOMGANG 251
9.1 ERMSE (ERM SYSTEMEVALUERING) 251
9.1.1 HVEM HAR ANSVAR FOR ERMSE? 252
9.1.2 TIDSPUNKT OG FREKVENS FOR GJENNOMFØRING AV ERMSE 252
9.1.3 METODE FOR ERM-SYSTEMEVALUERING OG GJENNOMGANG 252
9.2 BEKREFTELSE I ERM 254
9.2.1 OVERVÅKING OG GJENNOMGANG FOR KONTINUERLIG FORBEDRING 254
9.2.2 BEKREFTELSE OG ERM 255
9.3 INTERNREVISJONENS – ELLER UAVHENGIG TREDJEPARTS TILSYN OG GJENNOMGANG 256
9.4 SJEKKLISTE SYSTEMEVALUERING OG GJENNOMGANG 257
9.5 OPPSUMMERING 258
10 STIKKORDSREGISTER 260
11 VEDLEGGSOVERSIKT 265 |
Kursguidene kan bestilles fra www.RisikoLedelse.com eller e-mail: ja-vig@online.no
PRIS:
Guide A: Kr. 430
322 rikt illustrerte A4-sider,
hvorav 57 siders vedlegg |
Guide B: Kr. 480
258 rikt illustrerte A4-sider ,
hvorav 152 siders vedlegg |
Hvis du har noen spørsmål eller ønsker å vite mer om kursguidene Praktisk Enterprise Management (ERM) kan du bruke kontaktmulighetene nedenfor:

Hvis du har noen spørsmål eller ønsker å vite mer om kursguidene Praktisk Enterprise Management (ERM) kan du bruke kontaktmulighetene nedenfor:
VIG CONSULTING
ORG.NR: 977 505 992
Jan Vig
Daglig leder
__________________
Kirkeveien 35, NO-1710, SARPSBORG
Mobile : +47 414 43 727
e-mail: ja-vig@online.no
Web: www.slowdown.no ,www.intelligence.no , www.risikoledelse.com
Copyright © 2006-2015 VIG CONSULTING
Del på bloggen

Lik dette:
Liker Laster...
Legg igjen en kommentar